Lette, billige, praktiske og motstandsdyktige mot fall – det er ikke rart at tåteflasker av plast er så vanlige. Særlig populære er tåteflasker som helt eller delvis er laget av polypropylen. Ifølge forskernes analyse av salgsdata fra netthandelen utgjorde de rundt 82,5 % av det globale markedet for tåteflasker på tidspunktet da studien ble gjennomført.

Studien, som ble publisert i tidsskriftet Nature Food i 2020, undersøkte et spørsmål som på det tidspunktet fortsatt var utilstrekkelig utforsket: Hva skjer med tåteflasker av polypropylen ved vanlig tilberedning av morsmelkerstatning? På bakgrunn av resultatene beregnet forskerne den potensielle eksponeringen for spedbarn som får morsmelkerstatning. Gjennomsnittet var på rundt 1,58 millioner partikler per dag.

Hvordan ble studien gjennomført?

Forskerne testet ti typer tåteflasker som enten var laget av polypropylen eller inneholdt deler av polypropylen. Til sammen representerte disse ti modellene rundt 68,8 % av det globale markedet for tåteflasker.

For å etterligne vanlig bruk så nøyaktig som mulig fulgte forskerne Verdens helseorganisasjons anbefalinger for tilberedning av morsmelkerstatning i pulverform. Ifølge disse anbefalingene skal morsmelkerstatning tilberedes med vann som holder en temperatur på minst 70 °C, for å redusere risikoen for bakterieforurensning, siden pulveret ikke er sterilt.

Under forsøket ble flaskene sterilisert, fylt med vann ved ulike temperaturer og ristet for å etterligne hvordan foreldre tilbereder morsmelkerstatning. Deretter målte forskerne mengden mikroplastpartikler som hadde havnet i vannet.

Hvordan påvirker temperaturen mengden mikroplast som frigjøres?

Resultatene viste en tydelig sammenheng mellom temperaturen på vannet og mengden mikroplast som ble frigjort: Jo varmere vannet var, desto flere partikler løsnet fra innsiden av flasken.

Ifølge professor John Boland fører kontakten mellom polymeren og vannet til at mikroskopiske partikler gradvis løsner fra plastoverflaten. Oppvarming forsterker prosessen, og når flasken ristes, øker mengden frigjorte partikler ytterligere.

Da forskerne fylte flaskene med romtemperert vann og ristet dem i rundt 60 sekunder, ble det frigjort hundretusenvis av mikroplastpartikler. Da vanntemperaturen ble økt til 70 °C, frigjorde de ulike flaskemodellene rundt 1,3–16,2 millioner partikler per liter.

Forskerne oppdaget også betydelig mindre nanoplastpartikler. Antallet kunne potensielt komme opp i flere billioner per liter, men det var ikke mulig å fastslå det nøyaktig på grunn av metodens begrensninger og nanopartiklenes evne til å klumpe seg sammen.

Forsøket pågikk i 21 dager. I hele denne perioden fortsatte flaskene å frigjøre mikroplast. Det viste at det ikke bare dreide seg om førstegangsbruk av en ny flaske: Partikler fortsatte å frigjøres også ved gjentatt bruk.

Hvor mye mikroplast kan et spedbarn potensielt bli eksponert for?

For å vurdere den mulige eksponeringen for barn sammenlignet forskerne resultatene fra laboratorietestene med opplysninger om salget av tåteflasker av polypropylen, forbruket av morsmelkerstatning og ammefrekvensen i 48 land og regioner.

På bakgrunn av disse opplysningene beregnet de spedbarns potensielle eksponering for mikroplast i løpet av de første tolv levemånedene. Det globale gjennomsnittet var på rundt 1,58 millioner partikler per dag, men varierte betydelig mellom ulike regioner:

• i Europa – rundt 2,61 millioner partikler per dag;
• i Nord-Amerika – rundt 2,28 millioner;
• i Oseania – rundt 2,10 millioner.

I regioner der tåteflasker av polypropylen ble brukt sjeldnere og ammefrekvensen var høyere, var den beregnede eksponeringen betydelig lavere.

Disse tallene er beregnede estimater, ikke resultater fra direkte målinger av hvor mange partikler hvert enkelt barn faktisk fikk i seg. Likevel viser de hvor omfattende eksponeringen for mikroplast kan være når morsmelkerstatning tilberedes daglig i en tåteflaske av polypropylen.

Kan mikroplast påvirke et barns helse?

Av etiske grunner er det ikke mulig å gjennomføre studier der spedbarn med hensikt utsettes for mikroplast. Kunnskapen om mikroplastens mulige helseeffekter kommer derfor hovedsakelig fra dyrestudier og studier med cellemodeller.

I slike studier har man observert fordøyelsesproblemer, endringer i tarmfloraen, betennelsesreaksjoner, oksidativt stress og endringer i vev i ulike organer. Resultatene understreker behovet for å redusere eksponeringen for mikroplast, særlig når det gjelder spedbarn og små barn.

Ifølge den amerikanske etaten National Oceanic and Atmospheric Administration er mikroplast svært små plastpartikler som er mindre enn et sesamfrø. Det er allerede fastslått at slike partikler kan skade marine organismer og andre vannlevende organismer. De siste årene er plastpartikler eller plastpolymerer blitt påvist i prøver av menneskeblod, morkaker, avføring og testikkelvev, men det er ennå ikke mulig å fastslå nøyaktig hvilket eksponeringsnivå som er henholdsvis trygt og farlig.

Selv om representanter for plastindustrien understreker at påvisning av partikler i seg selv ikke beviser at de forårsaker helseskader, mener barneleger at foreldre har grunn til å ta resultatene av studien på alvor og så langt som mulig redusere barns unødvendige kontakt med plast.

Leonardo Trasande, professor i pediatri ved NYU Grossman School of Medicine, påpekte at forskningen fortsatt befinner seg på et tidlig stadium når det gjelder å forstå de mulige konsekvensene av eksponering for mikroplast. Men det faktum at partikler frigjøres, viser at plastmaterialet gradvis brytes ned.

Dr. Claire McCarthy, barnelege ved Boston Children’s Hospital og førsteamanuensis i pediatri ved Harvard Medical School, mener også at foreldrenes bekymring er berettiget. Ifølge henne vet man ennå ikke hvilket eksponeringsnivå som kan forårsake skade, eller hvilke faktorer som kan øke eller redusere de mulige konsekvensene. Det er likevel fornuftig å bruke mindre plast, særlig ved mating av spedbarn og barn.

Hvordan kan mengden mikroplast reduseres ved bruk av en plastflaske?

Mens forskerne fortsetter å undersøke de mulige helseeffektene, foreslo forfatterne av studien flere praktiske måter å redusere mengden mikroplast som havner i morsmelkerstatningen:

1. La flasken avkjøles etter steriliseringen, og skyll den minst tre ganger med sterilt vann ved romtemperatur. Vannet skal kokes i en beholder uten plast og deretter avkjøles.
2. Tilbered morsmelkerstatningen i en ren og varmebestandig beholder uten plast.
3. Når blandingen er avkjølt til romtemperatur, heller du den over i den avkjølte, steriliserte tåteflasken.
4. Ikke varm opp ferdigblandet morsmelkerstatning i en plastbeholder, særlig ikke i mikrobølgeovn.
5. Unngå å riste morsmelkerstatningen i en plastflaske når det ikke er nødvendig.

Disse tiltakene kan redusere mengden partikler som frigjøres, men de fjerner ikke selve kilden til mikroplasten – plastflasken.

Den mest direkte måten å redusere kontakten med plast på

Den mest direkte måten å redusere kontakten mellom plast og morsmelkerstatning eller melk på, er naturligvis å velge en flaske der alle delene som kommer i kontakt med innholdet, er laget av alternative materialer, for eksempel rustfritt stål, glass og silikon som oppfyller kravene i LFGB.

Samtidig er det viktig å kontrollere mer enn bare materialet i selve flasken. Selv om flasken er laget av glass eller rustfritt stål, kan lokket, gjengene, ventilen eller andre innvendige deler inneholde plast og komme i kontakt med drikken.

Derfor er det ikke nok at et produkt beskrives som «av glass» eller «av rustfritt stål». Hvis målet er å faktisk redusere barnematens kontakt med plast, må man kontrollere materialene i alle delene av flasken.

Kilder som er brukt i artikkelen:

• Nature Food (2020): Microplastic release from the degradation of polypropylene feeding bottles during infant formula preparation
• Trinity College Dublin: High levels of microplastics released from infant feeding bottles during formula prep
• World Health Organization: Safe preparation, storage and handling of powdered infant formula
• Environment International (2022): Discovery and quantification of plastic particle pollution in human blood
• Environment International (2023): Temporal trends in microplastic accumulation in placentas from pregnancies in Hawaiʻi
• Toxicological Sciences (2024): Microplastic presence in dog and human testis and its potential association with sperm count and weights of testis and epididymis