BPA-fri – betyr det virkelig at produktet er trygt?

Plast finnes overalt rundt oss: i emballasje, flasker, tutekopper, sugerør og matbokser. Mikroplast er allerede påvist i vann, luft, matvarer og menneskekroppen. De fleste vet at plast utgjør et alvorlig miljøproblem. Men når plast kommer i kontakt med mat og drikke, blir den fortsatt ofte betraktet som trygg – særlig dersom produktet er merket «BPA-fri».

Denne merkingen betyr imidlertid bare at produktet ikke inneholder bisfenol A. Den garanterer ikke at produktet er fritt for andre bisfenoler eller kjemiske tilsetningsstoffer. Den garanterer heller ikke at plastpartikler ikke frigjøres under bruk. Med andre ord betyr BPA-fri ikke «plastfri» og er ingen garanti for at hele produktet er trygt.

Hva er plast?

De fleste plasttyper fremstilles av petrokjemiske råvarer – de samme fossile råvarene som brukes til å produsere bensin. Plast kan ikke betraktes som et fullstendig inert materiale under alle bruksforhold. Ved oppvarming, riper, tygging, slitasje eller langvarig eksponering for sollys kan enkelte plastprodukter avgi kjemiske stoffer og plastpartikler som kan havne i maten eller drikken som oppbevares i dem. Dette er bekreftet av en rekke studier de siste årene.

Hva betyr egentlig BPA-fri?

BPA, eller bisfenol A, er et kjemisk stoff som lenge ble brukt i produksjonen av polykarbonatplast, blant annet i tåteflasker. Da forskning viste at BPA kan påvirke hormonsystemet, skapte den mulige påvirkningen på spedbarn og små barn særlig bekymring, fordi kroppen deres befinner seg i avgjørende utviklingsfaser.

I 2010 forbød Canada produksjon, import, salg og markedsføring av tåteflasker i polykarbonat som inneholdt BPA. I 2011 forbød også EU bruken av BPA i produksjonen av tåteflasker i polykarbonat.

Produsentene tilpasset seg raskt de nye kravene, og et stort antall produkter merket «BPA-fri» ble lansert på markedet. At BPA ble fjernet, innebar imidlertid ikke alltid at hele gruppen av bisfenoler forsvant. I enkelte materialer begynte man i stedet å bruke beslektede stoffer, blant annet bisfenol S – BPS – og bisfenol F – BPF.

Derfor er det viktig å forstå følgende: BPA-fri betyr at ett bestemt stoff ikke er til stede. Det betyr ikke at produktet er fritt for plast, andre bisfenoler eller andre kjemiske bestanddeler.

Historien om BPA viser også at vitenskapelig kunnskap og lovgivning utvikler seg trinnvis. Først publiseres nye forskningsresultater, deretter gjennomføres en risikovurdering, og til slutt kan det innføres begrensninger. Selv etter at et nytt forbud er vedtatt, får produsentene vanligvis en overgangsperiode for å tilpasse produksjonen.

At et produkt oppfyller gjeldende krav, betyr derfor ikke at alle beslektede stoffer allerede er undersøkt og vurdert like grundig. Dette er en av grunnene til at europeiske eksperter stadig oftere fremhever behovet for å regulere farlige bisfenoler som en gruppe, slik at ett problematisk stoff ikke erstattes med et annet med lignende egenskaper.

Hva sier forskningen om stoffene som erstatter BPA?

Etter at bruken av BPA ble begrenset, begynte enkelte produsenter å bruke kjemisk beslektede stoffer, først og fremst BPS og BPF.

Forskning viser at disse stoffene kan påvirke hormonsystemet. I vitenskapelige studier er det observert østrogene, antiøstrogene, androgene og antiandrogene effekter. Dette er viktig fordi hormoner regulerer en rekke prosesser, blant annet vekst, stoffskifte, reproduktiv utvikling, skjoldbruskkjertelens funksjon og hjernens utvikling. Fosterutviklingen, spedbarnstiden og den tidlige barndommen er særlig følsomme perioder når det gjelder forstyrrelser i hormonreguleringen.

En systematisk gjennomgang av tilgjengelige studier viste at BPS og BPF kan ha hormonell aktivitet og hormonforstyrrende egenskaper som ligner på egenskapene til BPA. Det samlede vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget setter derfor spørsmålstegn ved antakelsen om at et materiale automatisk blir tryggere når BPA erstattes med et strukturelt beslektet bisfenol.

Det mer relevante spørsmålet er derfor ikke bare «Inneholder produktet BPA?», men også: «Hvilket materiale er hele produktet laget av, og hvilke stoffer brukes i stedet for BPA?»

Hvorfor dominerer plast fortsatt markedet for flasker og matbeholdere?

Plast er billig, lett, lett tilgjengelig og praktisk i masseproduksjon. Materialet kan formes på nesten hvilken som helst måte og brukes derfor fortsatt i stor utstrekning i tåteflasker, tutekopper, matbokser, sugerør og lokk.

Plast kan dessuten finnes i produkter som ved første øyekast ser ut til å være laget av metall eller glass. Selve flasken kan være laget av rustfritt stål eller glass, mens lokket, de innvendige gjengene, sugerøret, ventilen eller andre deler som kommer i kontakt med drikken, er laget av plast.

Derfor er det viktig å vurdere hele produktet – ikke bare materialet i selve flasken eller én enkelt merking på emballasjen.

Dette er viktig å huske:

• PP (polypropylen, ofte merket med gjenvinningskode nr. 5) er plast;
• Tritan™ er plast;
• merkingen BPA-fri betyr ikke at produktet er fritt for andre bisfenoler eller kjemiske bestanddeler;
• en flaske av metall eller glass garanterer ikke at andre deler som kommer i kontakt med drikken, er frie for plast;
• ord som «miljøvennlig», «naturlig» eller «trygg» sier i seg selv ingenting om produktets fullstendige materialsammensetning.

Hvis målet er å faktisk redusere drikkens kontakt med plast, må materialene i alle delene kontrolleres: flaskekropp, lokk, gjenger, sugerør, ventil og tetninger.

Hvordan reagerer ekspertene på den nye kunnskapen?

Her er noen eksempler på hvordan europeiske og norske eksperter og helsemyndigheter reagerer på den stadig voksende forskningen om hvordan plast og plastrelaterte kjemiske stoffer kan påvirke mennesker.

I 2023 konkluderte Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) med at eksponering for BPA gjennom mat gir grunn til bekymring for helsen til mennesker i alle aldersgrupper. Det tolerable daglige inntaket av BPA ble redusert med en faktor på 20 000 sammenlignet med den tidligere midlertidige verdien.

På bakgrunn av denne vitenskapelige vurderingen vedtok Europakommisjonen i desember 2024 et nytt forbud mot bruk av BPA i de fleste materialer som kommer i kontakt med mat og drikke. Forordningen trådte i kraft i januar 2025, og den viktigste overgangsperioden på 18 måneder utløp i juli 2026. Overgangsperioden ga produsentene tid til å tilpasse produksjonen og bytte materialer.

I 2023 publiserte Det europeiske miljøbyrået resultatene fra en studie med 2 756 deltakere fra 11 europeiske land. BPA ble påvist hos 92 prosent av deltakerne. Hos 92 prosent lå nivåene i urinen dessuten over den nye helsebaserte veiledningsverdien. Byrået konkluderte med at befolkningens eksponering for BPA i Europa er for høy og utgjør en potensiell helserisiko.

Folkehelseinstituttet fremhever at barn vanligvis får i seg mer forurensende stoffer per kilo kroppsvekt enn voksne. Forbrukerrådet anbefaler at mat ikke varmes opp i plastbeholdere, og at man om mulig velger beholdere av glass, porselen eller rustfritt stål – særlig til varm mat og drikke.

Forskere har viet tåteflasker særlig oppmerksomhet. I 2020 fastslo forskere ved Trinity College Dublin at tåteflasker av polypropylen kan frigjøre millioner av mikroplastpartikler ved sterilisering og tilberedning av morsmelkerstatning. I testene var mengden frigjorte partikler opptil 16,2 millioner per liter. Den beregnede eksponeringen for et spedbarn varierte avhengig av region fra 14 600 til 4,55 millioner partikler per dag. Forskerne fastslo også at høyere temperaturer økte mengden frigjort mikroplast betydelig.

Disse eksemplene viser at den vitenskapelige vurderingen av et materiale ikke avsluttes idet materialet godkjennes for markedet. Etter hvert som nye forskningsresultater blir tilgjengelige, revurderes grenseverdiene for eksponering, begrensningene utvides og anbefalingene til forbrukerne endres.

Hvorfor snakker vi først og fremst om barn?

Barn er ikke bare «små voksne». I forhold til kroppsvekten spiser og drikker de mer og puster inn mer luft enn voksne. Små barn putter også ofte hendene og ulike gjenstander i munnen, noe som skaper flere eksponeringsveier for kjemiske stoffer.

Samtidig er kroppen deres i en intensiv utviklingsfase. Nervesystemet, immunforsvaret, hormonsystemet og reproduksjonssystemet gjennomgår avgjørende utviklingsstadier. Derfor retter forskere og helsemyndigheter særlig oppmerksomhet mot mulig eksponering for hormonforstyrrende stoffer og andre kjemiske forbindelser i spedbarnstiden og barndommen.

Når det gjelder en flaske som barnet bruker hver dag, noen ganger gjennom flere år, er det fornuftig å redusere unødvendig kontakt med plast der det finnes tilgjengelige alternativer.

Et bevisst valg i stedet for å stole på én enkelt merking

Den vitenskapelige kunnskapen om BPA, erstatningsstoffene og mikroplast fortsetter å utvikle seg. I takt med dette endres også grenseverdier for eksponering, ekspertenes anbefalinger og lovgivningen.

Men én ting er allerede klart: Merkingen BPA-fri gir ikke fullstendig informasjon om materialene i produktet.

Hvis målet er å redusere kontakten mellom plast og barnets mat og drikke så mye som mulig, er det fornuftig å velge flasker og beholdere der alle delene som kommer i kontakt med innholdet, er laget av alternative materialer – for eksempel rustfritt stål, glass og silikon som er egnet for kontakt med mat.

Det er viktig å ikke bare se på den fremtredende merkingen på emballasjen, men også på hva hele produktet faktisk er laget av.

Det er et enkelt valg i hverdagen. Men når et barn bruker den samme flasken hver dag, bidrar slike valg til å redusere unødvendig kontakt med plast over tid.

Kilder brukt i artikkelen:

• Europeiska unionen — EUR-Lex: Commission Directive 2011/8/EU on BPA in plastic infant feeding bottles
• Health Canada — Bisphenol A: measures concerning polycarbonate baby bottles
• Rochester & Bolden — Bisphenol S and F: A Systematic Review and Comparison of the Hormonal Activity of Bisphenol A Substitutes
• Europeiska livsmedelssäkerhetsmyndigheten, EFSA — Bisphenol A in food is a health risk
• Europeiska miljöbyrån, EEA — Human exposure to Bisphenol A in Europe
• Europeiska kommissionen — Commission adopts ban of Bisphenol A in food contact materials
• Europeiska unionen — EUR-Lex: Commission Regulation (EU) 2024/3190 on BPA and other bisphenols in food contact materials
• Forbrukerrådet och NILU — Ulovleg stoff funne i barnemat-emballasje: Forbrukarrådet krev strakstiltak
• Folkehelseinstituttet, FHI — Bisfenol A (BPA) og helserisiko
• Folkehelseinstituttet, FHI — Miljøgifter og helse i Norge: Barn har høyere eksponering
• Forbrukerrådet — Slik unngår du uønskede kjemikalier i hverdagen
• Li et al., Trinity College Dublin — Microplastic release from the degradation of polypropylene feeding bottles during infant formula preparation, Nature Food
• Europeiska miljöbyrån, EEA — Plastics: impacts on human health and exposure to microplastics
• Världshälsoorganisationen, WHO — Dietary and inhalation exposure to nano- and microplastic particles and potential implications for human health