Vi lever i en plastverden. Det vet vi. Men de fleste tenker på plast som et miljøproblem – ikke som et helseproblem. Virkeligheten er at plast påvirker kroppen vår hver dag, sakte og uten synlige symptomer. Det er nettopp derfor det er så lett å ignorere.

Den kumulative effekten av daglig eksponering for plastens kjemikalier vises ikke på en dag eller to. Men de stigende kurvene for kroniske sykdommer – også hos barn under 14 år – bør få oss til å ta dette på alvor. Spesielt for foreldre hvis barn utsettes for plasttoksiner fra en svært tidlig alder.

Ftalater – hvorfor er de farlige?

Ftalater er kjemikalier som brukes for å gjøre plast myk og fleksibel. De finnes i plastbeholdere, emballasje, leker, kosmetikk, gulv og regnjakker. Studier viser at ftalater kan skade lever, nyrer, lunger og reproduksjonssystemet.

Hos menn er sammenhengen med lavere testosteronnivåer og unormale sædceller godt dokumentert. Prenatal eksponering for ftalater er også koblet til negative effekter på nevrologisk utvikling – inkludert lavere IQ, oppmerksomhetsproblemer og dårligere sosial kommunikasjon hos barn.

Små barn er spesielt utsatte. Ftalater finnes i alt fra babyprodukter til leker – og ofte også i produkter merket "ftalatfrie".

Bisfenol A – og dets farlige erstatninger

Bisfenol A, eller BPA, er i sin struktur identisk med det kvinnelige hormonet østrogen. Det har vært brukt som herder i plast siden 1960-tallet. Forskning har koblet BPA til:

• Forstyrrelser i reproduksjonssystemet
• Tidlig pubertet hos jenter
• Redusert spermiedannelse
• Økt risiko for flere kreftformer
• Negativ påvirkning på hjernens utvikling
• Fedme, type II-diabetes og hjerte- og karsykdommer

I 2010 ble BPA forbudt i tåteflasker i EU, Canada og flere andre land. Produsentene byttet raskt til alternative kjemikalier – bisfenol S (BPS), bisfenol F (BPF) og andre. Problemet? Nye studier viser at disse erstatningene ikke er mindre skadelige. Noen ganger er de enda mer aktive i kroppen.

BPA-fri betyr ikke risikofri. Det betyr bare at ett stoff er byttet ut med et annet vi ennå ikke vet nok om.

Hvor gjemmer plasten seg?

Plast og dens kjemikalier finnes i flere hverdagsprodukter enn de fleste er klar over:

• Plastflasker og beholdere – BPA frigjøres når de varmes opp, ripes eller utsettes for rengjøringsmidler.
• Kassabonger – Termopapir inneholder BPA i konsentrasjoner hundrevis av ganger høyere enn i plastflasker. BPA absorberes gjennom huden når du holder en bon.
• Hermetikkbokser – BPA brukes i det indre laget for å beskytte mot korrosjon. I 73% av undersøkte hermetikkprodukter ble BPA funnet. Ifølge Harvard School of Public Health kan innholdet i en boks øke BPA-nivået i kroppen med opptil 20 ganger.
• Plastleker, sugerør, plastredskaper – Spesielt problematisk for små barn som ofte putter ting i munnen.

Når er plast ekstra farlig?

Kjemikalier frigjøres raskere og i høyere konsentrasjoner når plast:

• Varmes opp – i mikrobølgeovn, i bilen i solen, med varm væske
• Ripes eller skades – av hard oppvasksvamp eller slitasje

Det betyr at en ripet plastflaske som varmes med morsmelkerstatning frigjør betydelig flere toksiner enn en ny, kald flaske. Det samme gjelder plastbeholdere i mikrobølgeovn og plastflasker med varmt vann.

Hva kan du gjøre?

Det er umulig å unngå plast helt i dagens samfunn. Men det er mulig å eliminere de største kildene – spesielt når det gjelder mat og drikke. Tre enkle steg:

1. Unngå å kjøpe eller oppbevare matvarer i plast når det er mulig – velg glass, stål eller matkvalitets silikon.
2. Varm aldri mat eller drikke i plastbeholdere.
3. Velg produkter der alle deler – ikke bare skallet – er plastfrie.

Det siste punktet er viktig. Mange produkter i rustfritt stål eller glass har fortsatt plastlokk, håndtak eller sugerør. Drikken din er fortsatt i kontakt med plast – selv om du ikke ser det.

Kilder brukt i artikkelen:

• PubMed ”A Review of Human Exposure to Microplastics and Insights Into Microplastics as Obesogens”
• PubMed ”Detection of various microplastics in placentas, meconium, infant feces, breastmilk and infant formula”
• PubMed ”Associations of Plastic Bottle Exposure with Infant Fecal Microbiota, Short-Chain Fatty Acids, and Growth”
• ScienceDirect ”Environmental exposure to microplastics: An overview on possible human health effects”
• NCBI ”Plasticenta: First evidence of microplastics in human placenta”
• NCBI  ”The potential effects of microplastics on human health: What is known and what is unknown”
• NCBI ”Bisphenol A leaching from polycarbonate baby bottles into baby food causes potential health issues”
• PubMed ”Health Risk Assessment of Exposure to Bisphenol A in Polymeric Baby Bottles”
• The Guardian ”Phthalates are everywhere, and the health risks are worring. How bad are they really?”
• СDС.gov ”Phthalates factsheet”
• NCBI ”Phthalates and other additives in plastics:human exposure and associated health outcomes”
• ScienceDirect ”Phthalate exposure and metabolic effects: a systematic review of the human epidemiological evidence”
• WebMD ”What are phthalates?”
• NCBI ”The Politics of Plastics: The Making and Unmaking of Bisphenol A “Safety”